FORSIDE FORSIDE




Om


Mange mennesker jorden over føler et behov for å dele med andre det enn selv har oppdaget om noe, og som en selv synes er storslagent. Likeså er det med meg.

Min historie er at gjennom såkalte tilfeldigheter ble jeg på begynnelsen av 1990 tallet oppmerksom på at det hadde skjedd noe særdeles eiendommelig i Lofoten, for flere tusen år siden.


Til tider har jeg hatt vanskelig for å tro på det jeg selv har kommet frem til for det er så uvirkelig og på mange vis fjernt fra ens egen forestillingsverden, men tiden har vist at denne utrolige historien om gudene fra Lofoten skal syneliggjøres.

Som du vil se av nettsiden så er det mye som tyder på at det har skjedd et Hellig Bryllup, en hellig forening mellom to guddommelig gjorte folkeslag ytterst ute i Lofoten, og at denne foreningen er symbolisert gjennom hulemalerier malt på huleveggen i en hule ute på Trenyken.

Når jeg da knyttet fortellinger om Urøst og folket som bodde der opp mot hendelsene på Trenyken, -i tillegg til tusener av år gamle funn og fornminner i Lofoten, oppdaget jeg at Lofoten ikke bare var et kraftsenter fra naturens side, men og arnested til en egen ideologi.

En ideologi som kan ha hatt likheter med kristendommens dogmer.

Denne religionen som oppstod på Trenyken hadde slik kraft i seg at den spredde seg innover Lofoten og ut til det gamle Hålogaland som var litt større enn det vi i dag kaller Nordland fylke.



Mine oppdagelser og min forunderlighet og nyskerrighet over de mange merkverdige funn fra tideligere tider i Lofoten, har latt meg fasinere i snart 30 år.

Det hele startet i 1990 mens jeg bodde i Valnesfjorden og leste en artikkel i Lofotboka fra samme år om hulefigurene i Kollhellaren, eller Refsvikhula som mange kaller den.

Her beskriver artikkelforfatteren maleriene som «kunst» og forklarer at dette er steinaldermenneskenes måte å uttrykke seg kunstnerisk på. Da jeg leste dette så kom det en slags bevissthet til meg som sa at, så var ikke tilfelle, og at dette var så mye mye større, -uten at jeg forstod hva det kunne være der og da.

I 1991 var jeg tilbake i Lofoten og Svolvær der jeg arbeidet på Lopo Media som videofotograf og redigerer. En dag så inviterer sjefen meg og konen min på en gummibåt tur til Kollhellaren. Med godt mot kjørte vi med gummibåt ut i Moskstraumen uten å være kjent i farvannet, og kun med et bilkart. Vi fant frem og det ble en helt magisk opplevelse.

Dette var starten på en utrolig lang rekke av såkalte tilfeldigheter som skjedde i kjølvannet etter artikkelen i Lofotboka, -og som direkte og indirekte gav grunnlaget for filmen "Øyene i havet", denne nettsiden og historien om gudene fra Lofoten.

Ut av nærmest intet fikk jeg på slutten av 1990 tallet forfatte og produser en film om amatørarkeologen Kåre Ringstad der han viser oss funn han har gjort fra steinalder og vikingtid i store deler av Lofoten, -dette sammen med professor Olav Sverre Johansen, arkeolog ved Universitetsmuseet i Tromsø. Av dem lærte jeg litt om arkeologi og fikk en helt annen forståelse av Lofotens historie, enn jeg hadde fra før.



Amatørarkeolog Kåre Ringstad fra Leknes måler høyden på et av de 22 gropehusne som han oppdaget flere år tideligere i Sværsvika på Offersøy. Grophusene som ligger på en rekke oppe på en strandvoll er 6000 år gamle og antas å ha vært brukt som et slags gjestgiveri.


I min arkeologiske prosess fikk jeg og nærmere bekjentskap med kystkulturen i Lofoten som er krydret med sagn, myter og folketro. Dette gjennom mitt arbeid ved Fiskeværsmuseet på Å under ledelse av Ottar Schøytz. Jeg fikk og æren av å skrive manus og produsere markedsføringsfilm for Moskenes Turistkontor.

I tillegg til dette startet jeg med Eventyr Rafting sammen med to personer til, der vi kjørte gummibåt safari i området Moskstraumen, Værøy og til Refsvika med guiding inn i Refsvikhula.

I denne tiden fikk jeg mange aha opplevelser etterhvert som jeg ble mer og mer kjent med arkeologien, historien og naturen i seg selv. Spesielt Moskstraumen, Helle og Refsvikhula var magisk å oppleve. En fjelltur opp på heia på Værøy var nesten som en religøs opplevelse når en så over til Mosken, Moskstraumen, Lofotodden og resten av øyriket Lofoten.



Eventyr Rafting i Moskstraumen med fjelløya Mosken og Værøy i bakgrunn.

Samstundes mine opplevelser i Vestlofoten så kom den ene boken etter den andre til meg om alt fra verdens religioner, åndsfilosofi, psykologi og metafysikk fra venner som lånte meg bøker i helt andre henseender enn arkeologien i Lofoten, men allikevel bøker som bidro til å føre meg nærmere en større forståelse for hva som skjedde ute på Trenyken.

En forståelse som jeg selv hele tiden har hatt vanskelig for å tro på da historien er for utrolig og absurd, men allikevel så har det vært en drivkraft i meg som hele tiden vil at denne Hellige foreningen som fant sted ute på Trenyken skal sprees ut i verden. Historien skal fortelles. Uansett hva jeg tror eller ikke tror.

Det er på et vis blitt mitt lodd i livet å synliggjøre energisenteret Lofoten, og de spesielle hendelsene som fant sted i øyriket for flere tusen år siden.



Inngangen til Kollhellaren eller bedre kjent som Refsvikhula der vi finner rødmalte menneskelignende strekfigurer tilhørende samme ideologi som hadde sitt utspring på Trenyken, for over 3500 år siden.


Hypotesen Gudene fra Lofoten.

Jeg vil ikke hevde at jeg har absolutt rett i min hypotese, men jeg ser det som en måte å se Lofotens tidligste historie på.

At andre kan ha andre tanker om denne historien har jeg respekt for og jeg ser heller ikke bort fra at andre kan komme med bedre og mer beviselige teorier enn undertegnedes.

Det jeg vil påpeke er at en generelt bør være åpne for at viktige historiske hendelsen i verdenssammenheng også kan ha forekommet i ens nærområde. Vi mennesker er formet slik at vi tror at alt som komme langt vekk fra har høyere troverdighet, status og verdi, enn det som kommer fra ens egen nære region. Slik er nødvendigvis ikke sannheten bestandig.

Også når det gjelder myter og gammel folketro skal man ha et åpent sinn. Det trenger ikke å være bare tøv det våre forfedre gav oss i arv.

Folketro blir ofte kalt for overtro som er en nedlatende betydning av ordet folketro. Allikevel har folketroen vært sterkt rotfestet, godt innblandet i kristendommen, blant mange av de vanlige folkene i Lofoten helt opp til 1960 tallet, og kanskje enda noen tiår til.

De gikk i kirken på søndagene eller hørte gudstjenesten på radio, likevel snakket de om, og trodde på, overnaturlige ting.

Bjørn Kenneth Hansen
Svolvær, mars 2011



Filmen - Øyene i Havet
Regi: Bjørn Kenneth Hansen.

En historisk og filosofisk film som blant annet omhandler teorier om de første bosetterne i øyriket.
Dette er en film som presenterer Lofotens historie på en annerledes måte enn man er vant med.


FILMEN ER UTSOLGT



Se starten på filmen ØYENE I HAVET nedenfor.




NORSK  

ENGELSK  
TYSK


Toppen




Copyright © BKH