Symbolikk Flere av de arkeologiske funnene og fornminnene fra Lofoten har sterke religiøse symbolske betydninger. Ett av funnene vitner om guddommelig nærvær. Likeså gir enkelte fjell og fjell-formasjoner i Lofoten billedlige forestillinger utover seg selv. Hvor og hvordan de er plassert i landskapet har og sin betydning. Religiøse symbolers hensikt er å knytte mennesket til det guddommelige. Symbolene er kulturbetinget, men de mest brukte symbolene finner vi likevel igjen i ulike kulturer og religioner. Mange symboler er synoptiske, i det de refererer til fellesmenneskelige erfaringer på tvers av religiøse og kulturelle grenser. Symbolene er ofte også flertydige. Nettopp det motsetningsfylte og tilsynelatende selvmotsigende gjør symbolene virkningsfulle.

På denne siden - Fjellene skal bære fred til folket - Hellige fjell i Lofoten - Trenyken, den tretaggede    kronen - Svolværgeita, det forelskede   par - Olstind, pyramidefjellet - Gudene bor i nord - Gudene på Trenyken - Behornede guder - Treenigheten - Gudebildene fra vikingtid - Utenomjordiske væsener - Hule, hlereligion - Det hellige bryllup - Den alkymiske prosess - Skrevende menneskefigurer - Punktsirkelen - Smykket i gudinnegrava,   Einangen - Andre

Den tredje fjellformasjonen, Olstind har man ingen forutsetning for å tro at den har hatt betydning, annet enn dens form og lokalisering. I nyere tid har kunstnere latt seg fasinere av av disse fjellformasjonene og man kan vel si med sikkerhet at to av disse er blandt de mest fotograferte fjell i Norge.

Trenyken symboliserer "Den høyeste innvielse". Foto: Kåre Rolandsen

Trenyken symboliserer den højeste udmærkelse og indvielse. Universets trefoldige natur, Gud manifistrert i det skapte. Grunnmuren for bygging av det nye mennesket. Forening mellom Himmel og Jord. Himmelriket er på Jorden og Jorden er i Himmelriket. Den symbolske betydningen av fjellets form og beliggenhet kan knyttes serkt opp mot den ideologi/religion oppstod på Trenyken for over 3000 år siden.

Det "forelskede par" sett fra baksiden.

Svolværgeita - Det forelskede par I Svolvær finnes et særdeles merkelig utspring i Fløyfjellet som i dag kalles Svolværgeita. Fra gammelt av ble dette utspringet kalt Kjerringa og Kallen, Det forelskede par, Ridderen og Jomfruen, Svolværguri , Svolværgygra og jotunkvinnen. Svolværgeita vokser ut av Fløyfjellets fot og deler seg i to horn. -ut av det ene, det androgyne, skapes «to motsetninger», mann og kvinne, og foreningen mellom dem. «Det Hellige bryllup». Det er kjent at enkelte fiskere helt opp til våre dager ofret fisk til dette utspringet i Fløyfjellet. Studerer man Svolværgeita litt nærmere kan man faktisk se to personer. Personen til venstre holder den ene hånden over skuldrene på den andre personen. I venstre hånd holder han et skjold. Illustrasjonen til høyre. Geita sett forfra tegnet av Knut Varberg, Svolvær.

Ved innløpet til Reinefjorden, like ved Hamnøy stikker pyramidefjellet "Olstinden" opp av havet. Fjellet som det hviler stor mystikk over har en sterk tiltrekningskraft på mennesker. Fjellformasjonen kan ligne på en fisk som kommer opp av havet med et frø eller en nøtt i munnen. Formen på Olstinden kan symbolks bety åndelig oppvåkning. Fisken, -mennesket, reiser seg opp av kunnskapens hav med et frø, -en spire til økt bevissthet og åndelig oppvåkning. Olstindet har vært et av Norges mest fotograferte fjell. Bl a brukt som reklame/pausebilde i NRK og i forbindelse ved varslig av været på TV2. Så man kan vel si at de fleste i Norge har sett bilde av dette fjellet. Symbolikken kan knyttes opp mot både gammel og ny tid. Den kan gi assosiasjoner til den åndelige oppvåkningen som skjedde i Lofoten for over 3000 år siden, men og til dagens profetier om "en ny tid" og at "Lyset kommer fra Norden". Se BELIGGENHET

Rødmalt menneskelignende strekfigur med to horn i stedet for hode og kun 9 fingrer. 5 på høyre hand og 4 på venstre. Hornene symboliserer: Guddommelighet, høyeste innvielse og livsprinsippets kraft. Sjelens eller livsprinsippets kraft som stiger opp fra hodet. -Se lengre ned på siden. Utstrakte fingrer: Representerer kraften fra himmelen. Guddom. Fire fingrer: Symbol for guddommer. Utenomjordisk væsen. -Se lengre ned på siden Ni fingrer: Symboliserer, fullendelse, begynnelse og slutt. Helheten. Himmelens og englenes tall. Det jordiske paradis. Rødt: Gudenes farge. Kjærlighet, glede, lidenskap, glød, energi, sunnhet, styrke, mm. Men og villskap, seksuell opphisselse, blodtørstighet, raseri, hevn, mm. For grekerne/romerne symboliserer rødt solguden Fibos/Apollon og krigsguden Priapos/Mars. Gudenes ansikter ble ofte malt røde. Helvete: I den germanske forestillingen om helvete har man villet finne en erindring om steinaldergraven.  Ordet hel, gotisk halja, gammelhøytysk helle, helja – Underverden – betyr egentlig underjordisk rom.

Figuren innerst i hula Helvete på Trenyken.

Behornede guder i andre kulturer I Flere kulturer blir guddommeliggjorte personer framstilt med to horn for å synliggjøre sin guddommelighet. I egyptisk mysteriereligion er bl annet Isis framstilt med to horn. Isis ble kalt; - Den guddommelege", "Den einaste", "Den største av gudar og gudinner", "Dronning over alle gudar", "Soloppgangs-makar","Himmelens frue", "Himmelens lys-givar", "Nordavindens frue", "Jordas dronning","Den allermektigaste". Også søstra til Isis, gudinnen Hator blir og framstilt med to horn. Hun regnes som en av de eldste egyptiske gudene.

Vi ser og at " Sargon",  den greske kongen som regnes som den første imperiebyggeren historien kjenner til, ble framstilt med to horn. Likeså hans 2 barn.

Les mer: Gud Isis

Hulemaleriet av gudeskikkelsen på Trenyken er et av tre bilder som hører samens og som viser det som kan være -to gudeskikkelser med et barn mellom seg. Symbolsk betydning: Treenigheten. Tre i ett. Ett i tre. Treeenighetstanken finner vi igjen i nesten alle kulturer. Solen, månen og stjernene i babylonernes treenige system med Sin, Ishtar og Shamash, eller Isis, Osiris og Horus i Egypt.

Også i norrøn mytologi ser vi denne tredelingen. Det Gode, det onde og mennesket. Midgard er verden, jordkloden med sin fysiske jord, kjøtt og blod. I kristen terminologi; -Faderen, Moderen og Barnet, eller, -Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Det vi vet er at vikingens gudsdyrkelse hadde et universelt innhold som kan gjenkjennes som den evige, levende Gud symbolisert gjennom Treenigheten. Et tredelt verdenbilde finner man og igjen i Sjamanismen der man finner de eldste ritualer som finnes. Se BELIGGENHET TRENYKEN

Under utgravning av høvdinghuset på Borg fant arkeologene fem øre små gullamuletter med bilde av det som kan være Odin og Skade eller Gerd og Frøy. To av gudebildene ble funnet under stolpehullene i midtskipet på høvdinghuset, antagelig lagt ned der for hell og lykke. ådem kun har fire fingrer som gudeskikkelsen på Trenyken. Likeså at fingrene er utstrakte. Dette kan bety at gudeskikkelsene fra vikingtid tilhører samme tradisjon/ideologi som figurene på Trenyken. Lignede gudebilder fra norrøn tid er funnet lengre sør i Norge og i Sverige. Symbolsk betydning: Arkeologene mener at gudebildene symoliserer "Det hellige bryllup", - noe som og figurene på Trenyken og Svolværgeita også kan symbolisere. På enkelte av disse gudebildene i gull fra vikingtid er personene avbildet med et septer som har tilnærmesesvis lik symbolsk betydning som to horn. Gull: Gudenes kropp. Opplysning, det hellige, Kan og være tvetydig; Det rene lyset, avgudsdyrkelse og jordisk rikdom. Gullfargen og fargen rødt har lik betydning. Se BELIGGENHET HØVDINGHUSET PÅ BORG

Figur fra Nazca. Her vises det klart og tydelig at figuren har 4 fingrer på ene handa og 5 på den andre. L`Homme aux bras en zigzag. Fra Vallee des Merveilles.

Utenomjordiske væsener med fire fingrer Man finner en sterk likhet mellom figurene funnet på Trenyken og funn fra bl.a. Peru og Mexico, der disse funnene er tolket dithen at de skal forestille utenomjordiske som har besøkt jorden i tideligere tider. Man kan tro at disse utenomjordiske ble sett på som guder av menneskene. I Bibelen ser vi bl.a at det fortelles om utenomjordisk besøk. Se: De vises sten; Kap: 24 Bibelen – UFO - utfordringen og Esekiel Nazca-linjene er en samling på over 300 geoglyfer som ligger i Nazcaørkenen i Peru. Linjene ble laget av den gåtefulle nazcakulturen mellom år 200 og år 600 etter kristus. Mye yngre enn figurene på Trenyken. Selve bildene bare kan ses ovenfra. Det gjettes på at nazca-indianerene lagde bildene til gudene de tilba, men ingen vet helt sikkert. Det antydes at figurene er lagt eller symboliserer utenomjordiske. I Tiahuanaco-kulturen, precolumbiansk høykultur, trolig fra ca. 200 til 1200 finner vi helleristninger og skulpturer som forestiller væsener med 4 fingrer. I denne kulturen er det en myte som forteller at det kom et skinnende romskip på besøk fra stjernene. Dette romskipet brakte med seg en kvinne som het Orjana og som hadde i oppdrag å bli urmoder for jordens barn. Guddommer med 4 fingrer ved Las Palmas, staten Veracruz i Mexico. På bildet ser vi og en "Nyk". Denne Orjana hadde bare 4 fingrer på hver hånd, forbundet med svømmehud. Urmoderen Orjana fødte sytti barn og vendte så tilbake til stjernene. Se: Tiahuanaco - Pre-Inca Ruins

Hule - Hulereligion Hulen er symbol for universet; en navle; verdens sentrum; hjærtet; stedet der Selvet og Jeget forenes; møtested mellom det guddommelige og det menneskelige - derfor er alle frelsere og guder som dør, født i huler; indre esoterisk kunnskap; det som er skjult; et sted for innvielse og ny fødsel. Hiero Gamos. Ritualene rundt Det hellige bryllup ble utført i huler. Huler har egenskaper som gjør dem spesielt egnet i rituelle sammenhenger. Hulene ble av steinaldermenneskene sett på som møtested mellom det guddommelige og det menneskelige. Hulene representerte universet, stedet der "Selvet og Jeget" forenes. Derfor er alle frelsere og guder som er dødelige født i huler. Jesus ble født i en krybbe i en stall som skal ha lik symbolikk som det å fødes i en hule. Hulene symboliserte underverdenen og gravkammeret der døden fant sted før gjenfødsel og opplysningen.

Gjennom "innvielse" blir en person bevisst alle ubevisste deler av sjelen. Der er ikke lenger noe "underbevissthet" eller "overbevissthet". Den innviddes bevissthet forvandles under innvielsen til en hel, fullstendig "allbevissthet", "gudsbevissthet". Den ubevisste delen av sjelen er tilstede i alle mennesker og uttrykker seg gjennom sin tiltrekningskraft. Den kommer til uttrykk i kroppen i form av uro, lengsel og higen etter noe. Bevisstheten vender tilbake til enheten, det finnes ikke lenger noen komplementær halvdel, for også denne er bevisstgjort. Denne gjenforeningen kalles "det mystiske bryllup". Bryllup Symbolsk betydning av "bryllup" er et forgjeves forsøk på å nå en forening med et annet vesen i legemet.

Den alkymiske prosess

I senmiddelalderens Europa hadde alkymien utviklet seg til å bli en disiplin der den praktiske siden ved det å arbeide med metaller og kjemiske substanser, fremsto som et skalkesjul for det å frembringe det edleste i en selv.

På et enda dypere plan strebet alkymisten også etter å frembringe "de vises sten", som en ren åndelig eller spirituell kvalitet, eller som en frelsende visdom eller innsikt ("gnosis"). De vises sten (eng. "Philosophers Stone") ble av enkelte alkymister identifisert med Kristus.

Alkymisten kunne strebe etter å frembringe gull, ved å aktualisere gullets kvaliteter fra andre metaller, men den mest betydningsfulle del av hans arbeide kunne være å frembringe "the gold within", altså å aktualisere de edleste kvaliteter i sjelen; ydmykhet, tålmodighet, osv.

Den alkymiske prosess var med andre ord et rituale, der en ved hjelp av arbeid på urene eller uedle kjemiske substanser og metaller, kunne bistå i alkymistens åndelige utvikling og evt frelse.

Det er tre stadier i den alkymiske prosess. Disse stadier kan kort oppsummeres i mottoet -solve et coagula, løse opp og bringe sammen.

På hvert plan symboliseres som regel to motpoler, eks en konge og en dronning, som skal bringes sammen. På et tidspunkt kan benyttes eller inntrer en medierende skikkelse; Mercurius, som hjelper i prosessen. Den endelige forening symboliseres ved Hieros gamos, -Det Hellige bryllup, der fruktene av dette er de vises sten.

Første stadie er nigredo, det forberedende stadie, der alkymisten konfronterer ukjent, mørk materie, kaos. Alkymisten opplever fortvilelse, håpløshet, melankoli, i sitt forsøk på å bringe orden inn i kaos. Prosessen å løse opp begynner. Alkymisten ber om guddommelig intervensjon og hjelp.

Neste stadie er albedo, der alkymisten fortsetter å løse opp, til han står med to elementer. (motsetninger) ( Eks. Taoistenes - Yin & Yang)

Det ene er destillert fra det andre, og sammen kan de symbolisere indre motsetninger; eks to sjels-egenskaper, eller sjel og kropp. Hjelp kommer i form av en medierende skikkelse, Mercurius, som kan føre de to elementer sammen igjen, både på et ytre og et indre plan.

Å føre sammen igjen vil ikke si bare en "blanding", men en forening på et høyere nivå. Det er grunnen til at det er behov for en ekstern, åndelig kraft.

Tredje stadie er rubedo, der forening finner sted. Forening vil si -Hieros gamos. Produktet av den nye syntesen er -de vises sten.

Tidligere har Mercurius blitt sett på som en ekstern agent som forårsaker den nye syntese.

I rubedo endrer denne skikkelsen karakter, og fremstår dels som identisk med alkymisten selv, dels som selve målet med arbeidet.

De vises sten er ikke noe som kan gripes med intellektet, men må oppleves direkte. De vises sten tolkes vekselsvis som produktet av den nye syntese, og som det som hjelper å skape den nye syntese.

Akkurat som skillet mellom årsak og virkning blir uklart, oppheves på mange måter skillet mellom subjekt og objekt. Det ytre blir på et vis det indre. Den eksterne frelsesagent viser seg å være immanent i alkymisten selv.

Målet med den alkymiske prosess er altså å frembringe en ny "substans", kvalitet eller egenskap, ved å kultivere kaotisk eller "mørk" materie. Det nye som oppstår er ikke bare en sum av sine to deler, men en ny helhet med "emergent properties", egenskaper som er kvalitativt unike for akkurat den sammensetningen.

I sammensetningen finnes begge de to grunnsubstanser, og kanskje flere som er tilført utenfra, men også en "guddommelig" formende kraft, som til slutt viser seg å være immanent også i alkymisten selv.

Denne guddommelige kraft fremtrer i mange skikkelser og symboler, og kan ses på som realiseringen av Kristus, de vises sten, Mercurius immanent, i alkymisten. Denne kraft har vært der hele tiden, så og si, og er ikke noe som kan skapes, som gull kan, men realiseres mer og mer ettersom den alkymiske prosess gjentas og gjentas.

Så det kan tolkes dithen at alkymistens egentlige mål er å bli guddommelig ved å fremdyrke selve det skapende og organiserende prinsipp i mennesket selv.

Skrevende menneskelignende strekfigurer Midtveis inne i hula på Trenyken, i skille mellom den lyse og den mørke delen av hula i en smal passasje inn til det innerste av hula er det malt 6 rødmalte monotome menneskelignende strekfigurer i en slags skrevende eller dansende positur. Det er den monotome og den skrevende utforingen som er felles for maleriene i de andre hulene i Lofoten og Hålogaland som indikerer en felles ideologi/religion i området. Symbolske betydninger Skille mellom lys og mørke i huler. Stedet for overgang mellom denne og andre verdener, dimensjoner. Skrevende positur. I spranget, spranget over til "noe annet". Dans betyr kosmisk skaperkraft, rommets forvandling til tid, universets rytme, etterligning av gudenes skapende "lek", forening med gudene, mm. Se BELIGGENHET KOLLHELLAREN Figuren til høyre er malt på huleveggen i Kollhellaren, Moskenesøy.

Punktsirkelen Funnet to steder i Lofoten. I gresk mytologi, symbol for alle solguder. Den fremste av dem var solgudene Apollon. Punktsirkelen kan å være symbolet for, Gud som skaper. I egyptisk mytologi er det Ra som er solguden. Sola symboliserer den bakenforliggende kraft til sola og universet. Selv om det er solen som først og fremst blir betraktet som en avbildning av Gud, blir likevel også månen et indirekte bilde av Gud - ettersom månelyset er en direkte refleks av sollyset. Bilde: Kåre Ringstad peker på punktsirkel som er funnet på Vestvågøy. Se BELIGGENHET

Smykket som ble funnet i gudinnegrava på Einangen

På den nederste delen av smykket ser vi 12 prikker på hver side av midtstykket som kan symbolisere; en fullstendig syklus; Kosmisk orden. Nederste på denne delen ser vi tre prikker og fire prikker. 3 symboliserer skaperkraften og dualitetens overvinnelse. 4 symboliserer rommets form i den skapte verden. 3X4 som blir 12 symboliserer -åndelig og verdslig orden. Se BELIGGENHET

Kilder: Symbollex / Cooper Store norske leksikon / A&G forlag.
Malte menneskebilder i "Helvete" av Hein Bjartmann Bjerck.
Professor Olav Sverre Johansen.
Mysteriesamfund av Scarabæus/Thorstein Wereide.
Lofotbøkerne.
De hellige høyder/hefte/Høvdingesete på Borg.
Erich von Daniken.
Lin Carter. Long Island, New Yourk
Ulike publikasjoner på internett.

Copyright © BKH