FORSIDE FORSIDE




Gudene på Trenyken




"I tusen år har katedralbyggere i Europa strebet etter å lage et rom som bringer menneskene nær Gud.

I havet utenfor Røst har Vår Herre skapt det rommet, og altertavlen, triptykhonet, er Trenyken, som
ligger i grensesnittet til alvelandet Utrøst".

Professor Per Fugelli

Midt i denne altertavelen ligger hula "Helvete" med sine rødmalte guddommelig gjorte menneskelignende strekmalerier som kan symbolisere Utrøstfolkets, Lofotens og Hålogalendingenes tidligste guder.

Guder som kan være av utenomjordisk opprinnelse.

Tilbedelsen av disse gudene spredde seg innover Lofotøyene og til store deler av midt Norge. Dette skjedde for over 3 500 år siden.

Øya som er arnested for denne nye ideologien ligger sør for Røst og e
r en av Skandinavias største fuglefjell der bl. a. nordens papegøye, Lundefugelen hekker. Øya består av tre topper, Spjuten, -den spisse, Steigen, -den bratte og Breien, -den breie.

Fjelltoppene kan og minne om, -en trekant, -en firkant og -en sirkel. På avstand tar Trenyken form som en tretagget krone, noe som den også ofte er blitt kalt for.

Det er to typer hulemalerier som er funnet på Trenyken. De minste figurene vitner om kontakt med den åndelige verden, andre dimensjoner, mens figurene i hovedhulen vitner om en gudefamilie.


Inngangen til den 100 meter lange hula ligger ca. 50 m opp fra havnivået i den midterste fjelltoppen. Selve gulvet i hula ligger 30 meter lavere, ca. 20 m over havnivået. Hula er ca. 100 meter lang.

Skjellfragmenter fra hulegulvet er radiologisk datert, og viser at det er
33 000 år siden det var sjøvann i hula.

I grove trekk betyr dette at hula har vært som den er i dag gjennom hele den siste delen av istiden - også under isens maksimumsutbredelse for
18- 20 000 år siden skriver arkeolog Hein B. Bjerck i Lofotboka fra 1995.




Ill: H. Bjerck.



Ytterst i hulegangen er det funnet rester etter bl. a. sau og geit som muligens kan ha vært ofret.

I midtpartiet av hula, i skille mellom mørke og lys, finner man 5 små rødmalte menneskelignende strekfigurer og det som kan være rester etter et sjette menneskebilde.

At figurene er malt i skille mellom lys og mørke kan tyde på rituelle handlinger for å komme i kontakt med en åndelig verden, -andre dimensjoner.

Figurene som er ca. 30 cm høg ser ut som dansende mennesker i en skrevende positur.

Funn av lignende monotome figurer er funnet i andre huler i Lofoten og i det som var det gamle Hålogaland.

Dette vitner om en felles ideologi, og et felleskap i denne regionen for flere tusenår siden.



Innerst i hula finner vi gudefamilien

D
en behornede strekfigurene til venstre er ca. 90 cm høg, har utstrakte armer, to horn i stede for hode og fingrer som spriker.

På den ene handen har personen 5 fingrer og 4 på den andre.

Den neste figuren (Se ill. bilde over.) har en strek for kropp og hode, sprikende ben og utstrakte armer. Figuren er ca. 30 cm høg og minner mest om et barn.

Figuren til venstre
(Se ill. bilde over.) er neste utvisket, men utfira det som er igjen av den, så kan det virke som at den har vært lik figuren til venstre.

Gudeskikkelse fra hula på Trenyken.



Tilbedt og ofret til.

Nedenfor hulemaleriene fant arkeologene rester etter ben fra havert og sel med snittmerker som viser at selen har vært partert ved hjelp av skarpe kniver.

Arkeologene mener at det er nærliggende å knytte disse selknoklene som er datert til ca. 1500 f. Kr. til rituelle handlinger.


De tre gudeskikkelsene kan symboliserer Treenigheten.
Tre i ett. Ett i tre.
Dette over 1000 år før kristendommen oppstod.

Det er ikke utenkelig at den religionen som hadde sitt arnested på Trenyken hadde de samme åndelige verdier i seg som Kristendommen.

Kristendommen tror på en treenighet der Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er ulike personer i guddommen, samtidig som det er en Gud. 


Guddommeliggjort.
Behornede guder med 9 fingrer er ikke vanlig å finne på huleveggene rundt om i verden, men behornede guder finner vi igjen i flere kulturer, -deriblandt den egyptiske der bl.a. Isis og Hator er framstil med to horn.

9 fingrer finner vi igjen på de øre små gudebildene i gull som ble funnet under utgravningen av høvdinghuset på Borg i Lofoten, samt på flere andre steder i sør Norge og Sør Sverige.

Det mest forunderlige er at en av de store figurene på Nascasletta i Peru også har 9 fingrer.

Hula ute på Trenyken ble først undersøkt av Jacob Møller i 1985 noe som gav grunnlag for ny befaring i 1992 av Møller og Hein Bjartmann Bjerck, noe som førte til oppdagelse av hulemaleriene.


Se SYMBOLIKK - Se BELIGENHET

FORSIDE - Gudene fra nord

- Gudene på Utrøst
- Gudene på Trenyken
- Gudinnegrava på Einangen
- Gudene fra vikingtid


På denne siden

- HULERELIGION UTBREDELSE
- Repphellaren, Værøy
- Kollhellaren, Moskenesøy
- Simon Krane hula, Austvågøy
- Store Hjærtøya, Bødø
- Troillhåle, Vevelstad
- Kjeøya, Sør Troms
- Solsemhula, Nord Trøndelag
- Fingalshula, Nord Trøndelag




Tro
Menneskene i eldre steinalder trodde på en udødelig sjel. Denne tro ble videreført til de første religioner.

Etterhvert lagde menneskene visse normer for tro og etikk som dannet grunnlaget som alle store religioner etterhvert utviklet seg fra, og der de fjernet troen på en udødelig sjel.




Lofotboka 1995
Ønsker du å vite mer om hula på Trenyken anbefaler jeg deg å lese artikkelen av Hein Bjartmann Bjerck på side 23 i Lofotboka 1995.

Dette er meget spennende lesing da artikkelforfatteren skriver med stor innlevelse og dyp innsikt. Det skal og nevnes at det er Bjerck som har funnet flere av lokalitetene tilhørende denne gamle hulereligionen.

Hulemaleriene i Helvete
av Hein Bjartmann Bjerck

Lofotboka 1995



Fjellguden,
-Trenyken eksisterer og henter sin identitet som en del av Røst, en del av Lofoten, en del av Ultima Thule.

-Trenyken har vært med på å forme folkesjelen på Røst. De ligner på hverandre fjellene her ute og sjelene der inne; vennlige, kloke, tålmodige og gavmilde.

En hyllest til Tenyken av Professor Per Fugelli

Røst menighet 23.07.2007
-Sjelden har jeg sunget
nasjonalsangen på vakrere sted
med ”Trenyken” stigende opp fra
havet...
kirken.no


Nordland har flest oppdagede
hulemalerier i landet.

Nordland fylke utpeker seg som det viktigste av alle i landet når det gjelder funn av hulemalerier fra yngre steinalder. Det er bare ni registrerte funn i landet,
og sju av dem ligger i Nordland fylke. Nrk/Nordland 26.08.08


Maleriene i Kollhellaren på Moskenesøy
ble funnet i forbindelse med Tromsø Museums ØK-registrering i Moskenes Kommune sommeren 1987.

Konservator og forsker Terje Norsted har utarbeidet en rapport av det dokumentasjons-arbeidet som ble foretatt i tiden 20-26.6.1998.

Han skriver; Bergkunsten ser ut til å markere stedet i landskapet der det var mulig å få kontakt med en hinsidig, åndelig verden.

Den forhistoriske bergkunsten er først og fremst en kilde til kunnskap. Den formidler alltid et budskap, skjønt vi her og nå ikke alltid er i stand til å forstå det.

Bergbildene ser først og fremst ut til å være forbundet med en hellig virkelighet, og ikke en profan verden

LES RAPPORTEN Pdf.


Mang en kunstner har latt seg
fasinere av Trenyken

Opp gjennom tidene har flere kunstnere hatt Trenyken, dette fuglefjellet som stikker opp av havet som en tre tagget krone som motiv i sine bilder.

Sommeren 1887 dro Theodor Kittelsen til Skomvær fyr som ligger like ved Trenyken og ble der i nesten to år.

I denne tiden ble mesterverkene skapt som gjorde at Kittelsen fikk sitt store gjennombrudd som naturlyriker. Theodor Kittelsen


Kaare Espolin Johnsen har og
hentet inspirasjon fra Trenyken.
Galleri Espolin



Hule- og hellemalerier
Hule- og hellemalerier er langt mindre vanlig enn helleristninger. De antas vanligvis å være mellom 2000 og 4000 år gamle. Hulemalerier finnes langs kysten mellom Leka i Nord-Trøndelag og Lofoten i Nordland, mens hellemalerier finnes noe mer spredt. Motivene er relativt ensartede og stiliserte, og strekformete menneskefigurer malt i rød farge dominerer i hulene. RIKSANTIKVAREN

Hulemalerier Av Terje Norsted.
Alle registrerte hulemalerier i Norge er røde. Rødfargen består av jernoksid som består av hematitt, et mineral som kan utfelles i berget og forekomme i leiraktig jordsmonn. Det må knuses til et fint pulver og renses for urenheter. Hvis det skulle anvendes i maling, ble pulveret blandet med et bindemiddel i væskeform. Funn av drypprester i Fingalshula (og i andre huler) viser at malingen var flytende ved påføring.

Det har vært foreslått at bilder i huler må knyttes til en hinsidig verden bak en ”membran” som utgjøres av hulas overflater (Clottes & Lewis- Willians, 1998:85-86). I tråd med denne hypotesen, kan figurene ha henvist til at kontakten med den åndelige verden både var mulig og viktig.

LES MER Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy Terje Norsted. NIKU RAPPORT 23 Pdf.







Hulereligionens utbredelse




Ideologien som hadde sitt arnested på Trenyken
var så kraftfull at den spredde seg blant folk over et stort landområde.

Det er ialt funnet 9 lokaliteter med disse rødmalte strekfigurene som arkeologene mener vitner om en felles ideologi i regionen, for flere tusen år siden.

Liknende hulemalerier av dette slaget er ikke funnet ellers i Nord Europa.

Alle lokalitetene ligger mellom Namdalen i Nord Trøndelag og Kjeøya i Troms.

Det er visse variasjoner i maleriene i de ulike hulene. Figurene i hver hule synes å ligne mer på hverandre enn på figurer i andre huler, men felles for de fleste av figurene er at de er malt i en skrevende positur.

I hulene i Lofoten er hulemaleriene nøye knyttet til skillet mellom lys og mørke og ved innsnevringer, men i hulene lengst sør er maleriene ofte knyttet til mørket innerst i hulene.

Om hulemaleriene og deres fellestrekk skriver arkeolog Hein Bjerck;
-ingen annen bergkunst er så monotom i teknikk, utforming og format som menneskebildene i disse hulene.



I denne presentasjonen av hulemaleriene i Hålogaland som har sterke fellestrekk, har jeg ikke tatt med Skåren Monsen hula i Brønnøy, som ligger litt nord for Trollhåla i Vevlestad. I denne hula er det ingen menneskefigurer, men derimot malte dyreskikkelser i samme monotome stil som menneskeskikkelsene i hulene som er omtalt på denne nettsiden.




Repphellaren
Sanden, Værøy, Nordland.



Hula ligger i en bratt fjellvegg sørvest på Værøy på et sted som heter Sanden og er kun tilgjengelig med båt. Hula er ca. 30 meter høy.

På begge sider av den markerte innsnevringen inn til hula finnes 8 - 9 rødmalte menneskelignende figurer. Figurene som er ca. 50 cm store er litt annerledes enn figurene i de andre hulene med sine runde hoder. Tre av figurene har forlenget kroppsstrek, tilsvarende det som andre steder er kalt for fallosmarkering.

Flere av bildene på vestveggen er i meget dårlig forfatning da de er malt på gipsavleiringer på bergveggen. Etter hulemaleriene fortsetter hula ca. 150 m innover. I siste halvdel av hula er gulvet av rullestein.


Maleriene ble oppdaget av Rona Neligan og Hein Bjartmann Bjerck i 1994.


Tur til Punsanden
og hulen med ca. 3500 år gamle hulemalerier. 

På nettsiden til Peter Hagerup beskriver han sin tur inn i selve hula. Flere kjempefine
bilder fra hula og figurene. Nettsiden er dessverre lagt ned.

Foto: Peter Hagerup

Se BELIGGENHET

Toppen





Kollhellaren
Eller Revsvikhula som den og kalles ligger på yttersia av Lofotodden, Moskenesøy, Nordland.





Hula som er godt synlig ligger 25 m over havet. Huleåpningen er ca. 50 m høy og er ca. 100 m lang. Midt i hula er det to tverrganger slik at hula danner et kors. Totalt er dette korsformede hulesystemet på 195 meter og er det største i Norge der det er funnet hulemalerier.








I hula finner man 28 menneskelignende strekfigurer, 8 formløse og 5 usikre figurer malt på huleveggen som består av gneis og granitt med et høyt innhold av feltspat, med en klar rød jernoksid i nyansene engelskrød og italiensk rød. Figurene som er fra 17 til over 40 cm høye er fordelt på tre felt.

Når midnattsola skinner inn i hula med sitt rødlige lys oppstår det en svært magisk og spirituell stemning.

Refsvikhula er den eneste av de 4 hulene i Lofoten som det går å besøke. Ønsker du å komme til denne hula kan du kontakte Moskenes turistkontor.




Maleriene ble funnet av Martinus Hauglid og
Anders Hesjedal i 1987



Se BELIGGENHET


Les mer om hula og se flere bilder:
Nrk/Nordland 26.08.08
Toppen





Simon Krane hula
Storvågan, Austvågøy, Nordland.

Hula som figurene er funnet i er skapt av flyttblokker som ligger ca. 20 m over havet på en "haug" som for flere tusen år siden var en øy. Den har tre innganger og er på et vis inndelt i flere rom.


I det midterste partiet, nær den midterste utgangen finner vi disse maleriene malt
på bergveggen i skille mellom lys og mørke.

De rødmalte figurene er malt med en maling som ligger utpå berget, noe som er forskjellig fra maleriene i de andre hulene i Lofoten, der malingen synes å ha trukket inn i bergveggen.

På bergveggen finner vi to figurer og rester etter det som kan ha vært flere figurer.

Figuren med det som synes å være to horn har en viss likhet med gudeskikkelsen
på Trenyken, men som vi ser av bildet så mangler fingrene på denne figuren.




Figuren ligger delvis åpent for
vær å vind.
På vestsiden av hellaren var det en trang inngang.
Over inngangen, på en blokk, fant vi det som kan være
en figur til, men med annen malingsteknikk.

Denne malingsfargen ser ut som den har trukket inn i berget, slik som i Refsvikhula.

Om denne menneske lignende figuren er menneskeskapt eller oppstått på annen måte vites ikke med sikkerhet.



Se BELIGGENHET

Figuren ser ut som om den er blitt sammensatt av mange punkter/prikker.
Foto: Ola Skjeseth




Her er teknikken mer monotom. Foto: Ola Skjeseth.


Funnene i denne hulen er gjort i samme hule
som helleristningene av 9000 år helleristning av ELG og ei SOL

Toppen





Hula på Store Hjartøya
Nordvika, Store Hjartøya, Bodø, Nordland.



Hula eller helleren som den egentlig er ligger lett tilgjengelig i en bratt fjellvegg 25 m over havet og er forholdsvis lita.

Hula er ca. 30 m dyp og 10 m vid i munningen. Dagslyset når helt inn i hula. På nordveggen ytterst i hula finnes en enkelt menneskefigur i rødt som er ca. 26 cm høy. Til høyre for figuren sees noen flekker som kan være restene etter to figurer til.

I gulvet fant arkeologene trekulllag og bein fra fisk, fugl og pattedyr.

Maleriene ble oppdaget av Hein Bjartmann Bjerck
i 1992.


Toppen






Troillhåle

Hamnøy, Vevelstad, Nordland.

Hula ligger øverst i en bratt ur, ca. 100 m over havet. Den er liten, ca. 30 m lang og trang. Strekfigurene er malt i dypeste mørke inne i en sidegang.

Her finnes en ca. 40 cm høy menneskefigur med utstrakte armer og ben, og et grovt kors
som kan være en menneskefigur. I gulvet under bildene ble det funnet ben som ikker er artsbestemt eller datert.


Fra denne hula finner jeg desverre ingen bilder eller illustrasjoner fra.


Maleriene hadde vært kjent i lang tid av folk på Hamn da de ble meldt til Vitenskapsmuseet i 1998.

Toppen






Kjeøya
utenfor Harstad, Sør Troms


På Kjeøya finnes det ute i det fri på en bergvegg liknende menneskebilder av samme størrelse og utforming, som de som er funnet i de andre hulene. Disse maleriene mener arkeologene tilhører samme ideologi som overfornevnte malerier.

Inger Marie Olsrud skriver i sin hovedfagsoppgave fra 1996 om bergmalingene på Kjeøya at øya på avstand kan minne om en gravid kvinne og at dette aspektet ble bevisst brukt av de som lagde bergmalingene er.


Toppen






Solsemhula
Leka,
Nord Trøndelag



Maleriene i denne hula ble oppdaget allerede i 1912.



Hula ligger nesten utiljengelig til øverst i en storsteinet ur ca. 80 m over havet. Huleåpningen var sperret av en stor stein da den ble oppdaget og det er ikke mulig å komme inn i hula uten tau eller en stige. Arkeologene mener at dette er grunnen til at hula har fått vært i fred siden forhistorisk tid.


Det finnes i alt 21 rødmalte strekfigurer samt et stort kors innerst i hula. En av figurene holder noe i hånden som kan være en stav, klubbe eller en fakkel.

I gulvet under figurene ble det funnet knokler av flyndre, havørn, klippedue, oter, vannrotte sel, får, okse og menneske, både fra voksne og et lite barn.

På selbeinet ble det funnet flere hakk som ved å føre en pinne over dem fremkaller en kort, tørr, raspende lyd. Det ble og funnet et beinrør med skråskjert ende. Disse funnene spekulerer arkeologene på om de kan ha vært musikkinstrumenter. Det ble og funnet en skiferspiss av
violett skifer.

Funnene er datert fra ca. 2000 - 500 f Kr.

Oppdaget av Th. Petersen i 1914.


Toppen






Fingalshula
Gravvik i Nærøy kommune,
Nord Trøndelag.





Maleriene i denne hula ble oppdaget i 1961. Hula ligger bare 1 mil fra Solsemhula. Denne hula ligger og svært utilgjengelig øverst i ei svær steinur ca. 80 m over havet. Inngangspartiet ligger ved et platå oppe i kløfta mellom bergryggene.

Her er det ialt 21 figurer hvorav 17 av disse er rødmalte menneskefigurer
, de andre er mer ubestemmelige men kan være av dyr. Maleriene som er fra 20 til 50 cm høye finnes ved en innsnevring og innerst i hula.

I 2004 ble det oppdaget ytterliger malerier, totalt 48 malerier. Ca. 40 av figurene er menneskelignende, 4 figurer er dyrelignende. Dette er den største samling hulemalerier i Norge og sannsynligvis i hele Nord-Europa.

I hulegulvet ble det funnet flate stener som antas å ha vært brukt som palett, stener som de gnudde ut fargestoffet på blandet med det arkeologene tror var dyrefett.

Oppdaget av Trygve M. Johansen 1961. Dokumentert i 1963 av arkeologen Sverre Marstander.
Fingalshula ble besøkt 24. mai 1996 av Riksantikvarens arkeologer Elin Dalen og Inger Karlberg, fotograf Arve Kjersheim (NIKU) og konservator/forsker Terje Norsted (NIKUs prosjektleder)


Se og:
Vil gjøre unik hule tilgjengelig
NRK 28.03.2015

Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy
Terje Norsted. NIKU RAPPORT 23 Pdf.

Hulemalerier funnet i Nærøy
Det er oppdaget 26 nye hulemalerier i Fingalshula i Nærøy, som dermed er den hula i Norge med flest hulemalerier. HULEMALERIER NRK 2004


Hulemalerier truet.
Den innerste delen av Fingalshula i Nærøy må stenges helt for besøkende.
FINGALSHULA NRK 2008



Toppen


Kilder: "Mysteriesamfund" av Scarabæus."An Illustrated Encyclopaedia of traditional symbols" av J.C.Cooper. Aschaus og Gyldendals store leksikon. Fra Lofotboka 1995, Hulemalerier i "Helvete" av Hein Bjartmann Bjerck. "Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst" Versjon av:8.9.94 (Universitetet i Tromsø) av Hein Bjartmann Bjerck.
Bergkunstprosjektet Terje Norsted. Ulike søk på Internett. Egne betraktninger.

Uten tillatelse, men ansett som offentlig eiendom:
Tegninger av strekfigurene fra Trenyken, Repphellaren, Kollhellaren, Hjertøyhula, Solsemhula er illustrert av Hein Bjartmann Bjerck og hentet fra "Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst" Versjon av:8.9.94 . Universitetet i Tromsø.




Copyright © BKH